Vi har hentet inn et pedagogisk program som heter samarbeidslæring (eg. "cooperative learning") som er et sett av oppgaveformer som kan brukes på tvers av alle fag og trinn. Det er lærerne som legger innhold inn i ferdigkonstruerte "strukturer" der elevene ofte reiser seg fra stolen, finner samarbeidspartnere fra andre grupper etter et bestemt mønster og utfører oppgaver etter gitte instruksjoner. Elevgruppene utforsker et problemområde sammen, gjerne på tid, og læreren henter inn tilbakemeldinger etter kriterier som sikrer tilfeldighet slik at alle elever blir delaktige og ansvarliggjort i oppgaveløsing, i samtalestrukturer og i forhold til "sluttproduktet" som læreren utfordrer elevene på etter en avsluttet deløkt.

Det er viktig innenfor "samarbeidslæring" at en rekke av de strukturene elevene jobber innenfor fylles med innhold knyttet til relasjonskompetanse så vel som fag. Noen av strukturene er ment som rene "teambuildingsaktiviteter" med det formål å gjøre elevene tryggere på hverandre på tvers av vanlige skillelinjer som kjønn, interesser, faglig styrke, grad av "selvhevdelse" osv. Elevene lærer å akseptere og respektere forskjeller, og de utnytter hverandre som læringspartnere slik at skolehverdagen blir mer mangfoldig og læreren også får anledning til å observere, vurdere og veilede elevene i ulike situasjoner og ut fra en rekke kriterier og innsatser utover skriftlig arbeid.

Personalet ved skolen startet skoleåret med to hele dager med faglig påfyll knyttet til samarbeidslæring, og alle trinn har så langt i høst kommet i gang med dette og prøvd ut en del av strukturene og arbeidsformene. Tilbakemeldingene fra lærere og elever er hittil veldig gode, og vi er tilfredse med at alle elever er delaktige i læringsøktene samtidig som språk, begreper og evnen til kommunikasjon og samhandling nå står så sterkt i alle fag. Dette gjør igjen at de ulike fagene styrker hverandre og at det er rom for at elevenes egne erfaringer legges til grunn for oppgavetolking og løsningsforslag.