Hovedseksjon

Valgfag

Veitvet skole har valgt å tilby valgfagene:

  1. Fysisk aktivitet og helse
  2. Natur/miljø og friluftsliv
  3. Innsats for andre
  4. Teknologi i praksis
  5. Sal og Scene
  6. Design- og redesign

Vi vil satse på å tilby undervisning i disse fagene, under forutsetning at det er mange nok elever som søker faget. Elevene behøver ikke ha samme valgfag gjennom hele ungdomsskolen. De kan bytte valgfag mellom hvert skoletrinn.

Vurdering

Elevene skal få standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én karakter, eller flere valgfag og flere karakterer. Alle karakterene skal stå på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved opptak til videregående opplæring.

Eksempel med tilfeldig valgte valgfag (fag/karakter):
Karakterer blir tellende karakter som kommer på vitnemålet.

8. klasse

9. klasse

10. klasse

Tellende poeng
  ved inntak til vgs.

Antall standpunkt-
  karakter på vitnemål

Innsats for andre

3

Innsats for andre

4

Innsats for andre

5

5

1

Fysisk   aktivitet og helse

3

Fysisk   aktivitet og helse

4

Innsats   for andre

5

(4+5)/2=4,5

2

Sal   og scene

3

Innsats   for andre

4

Fysisk   aktivitet og helse

5

(3+4+5)/3=4

3

Innsats   for andre

5

Sal   og scene

3

Sal   og scene

5

(5+5)/2=5

2

Sal   og scene

2

Innsats   for andre

4

Sal   og scene

5

(4+5)/2=4,5

2


Får jeg førstevalget mitt?

Det er skolen som bestemmer hvilke valgfag elevene får tilbud om, og hvordan dette organiseres. Ved få påmeldinger til et valgfag, kan skolen bestemme at tilbudet utgår. Ved mange påmeldinger til samme valgfag, er det skolen som avgjør ved f.eks. loddtrekning.

Kan jeg ombestemme meg?

Elever på alle trinn kan bytte fra ett valgfag til ett annet, under forutsetning av at det er ledig plass. Fristen for dette er uke 39 før høstferien.

Kort presentasjon av valgfagene

For mer informasjon se Udir

Fysisk aktivitet og helse

  • Fysisk aktivitet: Hovedområdet omfatter deltakelse i ulike aktiviteter. Gjennom å prøve nye aktiviteter, tøye egne grenser og samhandle med andre når det er naturlig, skal elevene oppleve glede og mestring. Hovedområdet innebærer mulighet for fysisk aktivitet innenfor flere ulike bevegelsesmiljøer. Hovedområdet omfatter så vel friluftsaktiviteter og alternative treningsformer som tradisjonelle lagidretter og individuelle idretts- og treningsaktiviteter.
  • Kosthold og helse: Hovedområdet omfatter kunnskap om og praktisk erfaring med sammenhengen mellom fysisk aktivitet og kosthold og den virkning dette har på egen helse. Sentralt i hovedområdet er personlig planlegging og refleksjon over sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse.

Natur, miljø og friluftsliv

  • Friluftsliv: Dette hovedområdet omfatter et bredt spekter av aktiviteter i naturen og gir praktiske erfaringer med natur og friluftsliv eller naturbruk. Turer av ulik varighet, fiske, jakt, fangst, høsting, dyrking og skjøtsel kan høre inn under hovedområdet. Allemannsretten og gjeldende regler for bruk av natur og naturressurser er dermed sentralt stoff. Hovedområdet omfatter også å utnytte og ta vare på naturens ressurser i form av matkonservering og håndverksprodukter som del av tradisjonen og naturopplevelsen.
  • Miljø: Dette hovedområdet handler om å ta vare på naturen og miljøet og om å utnytte ressursene på en bærekraftig måte. Videre omfatter hovedområdet forståelse av miljøutfordringer i lokalsamfunnet, og kunne sette disse i sammenheng med globale utfordringer.

Innsats for andre

  • Drømmeskolen. Rekrutering i mai/ juni 2019. Tak kontakt med sosiallærer Charlotte Niklasson for mer informasjon.

Teknologi i praksis

  • Undersøkningar: Hovedområdet handlar om korleis teknologiske produkt er konstruerte og verkar, kva for prosessar som inngår i utvikling og bruk, og kva for behov produkta dekkjer. Utvikling, konstruksjon og produksjon av teknologi inngår i hovudområdet, i tillegg til helse, miljø og sikkerheit (HMS). Kunnskap om korleis teknologien byggjer på nokre grunnleggjande prinsipp, og korleis ny teknologi byggjer på tidlegare erfaringar, høyrer også med til hovudområdet.
  • Idéutvikling og produksjon: Hovudområdet omfattar planlegging, framstilling og utprøving av eigne produkt og konstruksjonar. Planar for framstilling og utprøving av eigne produkt og konstruksjonar byggjer på kravspesifikasjon. I utviklingsfasen er kjennskap til design og verkemåte til andre produkt viktig. Diskusjon omkring ulike sider ved produkta er viktig i alle fasar av produktutviklinga og kan også medverke til å forbetre prosessar og produkt.

Sal og Scene

  • Skape: Hovedområdet omfatter prosessen fra ulike ideer til produksjon. Audiovisuelle og sceniske produksjoner kan omfatte musikk, dans, drama, bilde og fortellinger som bærende elementer. Arbeid med lyd, lys, regi, koreografi, scenografi, kostymer, sminke og redigering er også en del av den skapende prosessen. I tillegg omfatter produksjonen markedsføring og økonomi.
  • Formidle: Hovedområdet omfatter presentasjon av audiovisuelle og sceniske produksjoner, der målet er de gode møtene mellom aktører og publikum. Hovedområdet innbefatter også kommunikasjon og samspill, bevisste valg av spillested, presentasjonsform og publikum. Ulike kunstneriske virkemidler er sentrale i hovedområdet.

Design- og redesign

  • Designprosess: Hovedområdet omfatter utviklingen av ett eller flere produkter med utgangspunkt i egen idé eller i samarbeid med elever eller aktører i lokalsamfunnet. I designprosessen inngår idéfase, å bearbeide ideer og prøve ut og vurdere materialer og teknikker, samt å vurdere de ulike estetiske og funksjonelle løsningene. Hovedområdet innbefatter også vurderinger av gjenbruk av materialer der dette inngår i prosessen.
  • Produkt: Hovedområdet omfatter praktisk skapende arbeid der elevene utvikler materialkunnskap og håndverksteknikker. Kjennskap til hvilke konsekvenser bruk og misbruk av ressurser kan få for miljøet og samfunnet, er en del.